Men fremdeles - diktets overbærende uavhengighet, og det grunne dypet nær himmelen, en frase jeg har fra Ekelöf («Som i balladen» publisert 10. oktober 1964), kanskje bare for å minne meg selv om at vinddraget fra det åpne kjøkkenvinduet, og det tynne, kalde yret, snøfnugg nesten, satte i scene et ulenkelig perspektiv den kvelden. Vi skrev 2003. Hvordan skulle det gå med oss?
Og på det grå respatexbordet, ved siden av en svart terning, lå fotografiet av far, et bilde som en gang var stiftet til et for meg ukjent offentlig dokument. Jeg noterte meg at vi ikke lignet hverandre, men da jeg vendte ansiktet mot skumringen fant jeg likevel hjem.