Jeg skulle bare ha en lampe,
men nå går jeg her, litt lam.
Blant hundrevis av avdelinger,
i IKEAs store rom.

Å være på IKEA uten å finne veien ut
er som å spille gjemsel med en usynlig guidebok.
Jeg snur og vender, prøver å finne spor,
men hver vending fører til en ny sofakrok.

Det er som å prøve å løse en Rubiks kube,
der hver vending fører meg et nytt sted.
Jeg føler meg som en mygg i en stearinlysfabrikk,
tiltrukket av lyset, men fullstendig forvirret.

Blant senger og skap og tusen små ting,
går jeg meg bort, en fange i butikkens ring.
Det er lett å kjøpe det man ikke trenger,
når alt ser fint ut og tilbudet trenger.

Så til slutt gir jeg opp, finner meg en sovesofa,
bestemmer meg for å bli natten over.
Jeg aksepterer at jeg er fanget i denne verden,
i hvert fall for en stund, i IKEAs favn.

Fortapt på IKEA, men med et smil,
for selv i forvirringen finnes det stil.
Butikkens univers, en labyrint av fristelser,
hvor man kan føle seg hjemme, om enn midlertidig.

Så handler dette ikke bare om å gå seg bort,
men om å gi etter for fristelsen, om enn kort.
En kommentar til vår moderne forbrukerkultur,
hvor shopping blir et eventyr, fylt med både forvirring og lur.